• Elin Ørjasæter

Farmasøyter: EØS-innvandring redder apotekene


Det er strenge krav til utdanning for å jobbe i apotek, og den som leder apoteket må være ha en mastergrad i farmasi, såkalt provisorfarmasøyt. Slike utdannes bare i Oslo, Bergen og Tromsø, og det utdannes alt for få til det norske markedet. Følgelig er det EØS-innvandring som redder driften av landets 990 apotek.


Det er i prinsippet fri flyt av farmasøyter i EØS-området, og bransjen har vært hardt kritisert for ikke å ha tilstrekkelige språkkrav. Manglende språkferdigheter vil gi dårligere kundekommunikasjon og potensielt farlige situasjoner.


Det er særlig i distriktene det er vanskelig å få søkere til apoteker-stillinger, og som Farmatid.no skrev i 2017: Distriktene reddes av utenlandske farmasøyter. De siste tallene (2019-tall) viser at bare 66 prosent av provisorfarmasøytene med autorisasjon har norsk utdanning. De største gruppene med utenlandsk utdanning kommer fra Sverige (422), Danmark (231), Polen (167) og Portugal (108). Tallene er nokså tilsvarende for reseptarfarmasøyter (som har en bachelorgrad i farmasi), ifølge årsberetningen til Norges Farmaceutiske forening (2019), s 13


Det er viktig å forstå hva som ligger bak tallene: Mens leger utdannet i utlandet som regel er nordmenn som tar utdanningen i utlandet, er farmasøytene nesten uten unntak utlendinger som er utdannet i sitt hjemland, og som så kommer til Norge for å jobbe. Det gir altså store utfordringer knyttet til språk. Apotekforeningen har tatt grep og utviklet opplæringsprogram for utenlandske farmasøyter.


Få nye saker på mail gjennom nyhetsbrevet. Påmelding her. Sendes ca to ganger i måneden. Enkel avmelding.


Bindinger: Jeg har hatt to honorerte foredrag for fagforeningen Norsk Farmasøytisk forening og arbeidsgiversiden v/Virke. Det ene foredraget var i 2019 og det andre i 2020.


Lesetips om språk:


Fafo-rapporten Hva arbeidsgivere snakker om når de snakker om språk (2021). Arbeidsgivere har ikke all verdens tillit til objektive språktester, og forskerne mener begrepet "språk" handler om langt mer enn det å forstå og gjøre seg forstått på norsk. Nok en interessant rapport om rekruttering fra Fafo, og du kan lese den her.


Fafo-rapporten Norskkunnskaper blant arbeidstakere født i utlandet (2020). Den har casestudier fra byggebransjen, sykehjem og akademia og viser hvor ulike utfordringene er knyttet til språk i disse tre bransjene. Den kan leses her.