• Elin Ørjasæter

Høyesterett mener det er greit å lyve på jobbintervju

En servitør på en av Oslos bedre restauranter tiet om at han hadde fått sparken der han jobbet før - og der han jobbet før der igjen. Er det ok å lyve på jobb-intervju? Jada, sier Høyesterett.

Gamle utgaver av Norsk Retstidende. Foto: Domstol.no

Mannen, la oss kalle ham John, var fast ansatt og gikk i prøvetid på en av Oslos bedre restauranter, la oss kalle den Gourmet-Restaurant. En nyansatt soussjef kunne fortelle at hun kjente kelneren John fra sin tidligere arbeidsplass. Der hadde han fått avskjed under svært turbulente forhold. Han hadde truet både restaurantsjefen og kjøkkensjefen, blant annet med utsagn om at han visste hvor kjøkkensjefens kone pleide å gå tur med barnet sitt. John hadde også truet en av kokkene med juling og insistert på å følge kvinnelige ansatte hjem etter kveldsvakt, på en måte som gjorde dem engstelige.


Gourmet Restaurant innkalte John til møte og sa ham opp i prøvetiden fordi han hadde latt være å fortelle om denne tidligere ansettelsen. Ikke bare det, han hadde levert en detaljert CV, men utelatt dette, og hadde skrevet en mail om at han de siste to årene hadde gjort "something privately which are not relevant to the position".


Men John var ikke tapt bak en vogn. Han saksøkte arbeidsgiver, slik han hadde gjort med arbeidsgiver før det, og arbeidsgiver før det. Nå har han vunnet i Høyesterett. Høyesterett mener nemlig dette var en "opplysningssvikt", ikke en løgn, som vi andre ville kalt det. De peker også på at påstandene om Johns oppførsel på tidligere arbeidsplass (trusler m.v.) ikke var dokumentert, men bare fremsto som påstander.


John har saksøkt ikke mindre enn tre arbeidsgivere fra 2015 til i dag, alle de tre der han har hatt et fast arbeidsforhold. Han tapte i lagmannsretten i den siste saken, der også arbeidstakersidens dommer stemte for tap. Men John anket altså til Høyesterett, som slapp inn saken og mente at han hadde rett.


Selv om John nylig hadde jobbet og fått avskjed på helt lik type restaurant, i en helt lik type jobb (kelner) var det greit å skrive at han hadde gjort "something privately which are not relevant to the position" de siste årene. Det mener i hvert fall Høyesterett.


Lærdom for arbeidsgivere: Spør eksplisitt på jobb-intervju om det er noe kandidaten kan komme på som kan være relevant for jobben, som kandidaten ikke har fortalt. Spør også eksplisitt om kandidaten har hatt noen konflikter i tidligere arbeidsforhold Loggfør svarene. Da stiller du i hvert fall ørlite grann sterkere enn Gourmet Restaurant har gjort i denne saken. De kan nå få et erstatningsansvar på opp til 290 000 kroner (basert på mindretallets syn i lagmannsretten). Den forrige arbeidsgiveren til John måtte ut med 220 000 i erstatning (dom i Tingretten) og arbeidsgiveren før der måtte ut med 100 000 (rettsmekling).


I lagmannsretten mente fagdommerne både fra arbeidsgiver og arbeidstakersiden at John burde tape saken. En dommer i minoritet (en juridisk fagdommer) mente han burde vinne. Etter å ha lest begge dommene gir det en slags mening. For i Lagmannsretten ble hele saken belyst, fra A til Å, der Johns historikk tilsier at han ikke bør vinne fram i enda en sak der han bruker rettsvesenet til å få ut penger. Arbeidstakersidens fagdommer liker ikke sånt, like lite som arbeidsgiversidens fagdommer gjør det.


Men Høyesterett så utelukkende på jusen i ett element av saken, nemlig om det å lyve i ansettelsesprosessen er saklig grunn til oppsigelse i prøvetid. Og det er mange grunner til å mene at en arbeidstaker, under gitte forutsetninger, har virkelig gode grunner til å lyve, mener Høyesterett. Som altså ikke kaller setningen "doing something privately which are not relevant to the position" for en løgn, men en "opplysningssvikt".


Høyesterett uttrykker stor forståelse for kandidater som har mørke flekker på CV-en som de vil tie om, og som de lyver for å dekke over. Det er fint. Men hva med en like stor forståelse for de andre arbeidstakerne i bedriften, samt sjefer og eiere i de samme små og mellomstore bedriftene?Arbeidstakere, sjefer og eiere som får arbeidsmiljøet ødelagt av trouble-makere de ikke får lov å si opp?


Små bedrifter er sårbare. Sjekk CV-en til de fire dommerne i saken. Mangelen på erfaring fra små bedrifter, dem det er flest av i Norge, er ganske slående. En typisk bakgrunn for en høyesterettsdommer er lang erfaring fra staten (domstolene og departement) og hvis de har jobbet som advokater, rådgivere for virkelig store og rike bedrifter. Alle blir farget av sin bakgrunn og (manglende) erfaring. Dommer innen arbeidsrett er gjerne en totalvurdering, en vurdering av forholdsmessighet, som det heter. Her har hensynet til arbeidsmiljøet i Gourmet Restaurant blitt tillagt absolutt null vekt.


Få nye saker på mail gjennom nyhetsbrevet. Påmelding her. Sendes ca to ganger i måneden. Enkel avmelding.


Kilde for denne saken er de tre dommene i hhv Høyesterett, Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett. Undertegnede var sakkyndig vitne i tingretten og skrev en vitneerklæring for lagmannsretten. Teksten er basert på saksøktes (arbeidsgivers) fremlegg for tingretten og lagmannsretten. Høyestrettsdommen finner du i PDF her.


John fikk de to siste jobbene på grunnlag av en merkelig attest fra en tidligere arbeidsgiver: Les om attesten her.


Bindinger: Jeg var sakkyndig vitne i tingretten og (ved uttalelse) i lagmannsretten i den omtalte rettssaken.