• Elin Ørjasæter

IT-konsulenter: Frelsere eller parasitter?


Jarle Bastesen. Foto: Høyskolen Kristiania

Norske ledere ser på IT-konsulenter som virksomhetens frelsere, de er helt nødvendige for få til nødvendig teknologisk utvikling.


Av Jarle Bastesen og Elin Ørjasæter. Teksten er tidligere publisert i Kunnskapsmagasinet Kristiania.


Vi kan stadig lese avsløringer av hvor mye penger det offentlige bruker på å kjøpe konsulenthjelp innen IT. Mange er sterkt kritiske til statens pengebruk på konsulenter. Men også private virksomheter er storforbrukere av IT-konsulenter. IT-konsulenter brukes i de fleste store virksomheter, ikke bare i det offentlige.


Hvorfor velger ledere i foretak å leie inn IT-konsulenter framfor å satse på bruk av eksisterende og nye ansatte?


Vi har gjennomført intervjuer med 22 ledere i store og mellomstore norske virksomheter for å kartlegge ledernes motiver for og refleksjoner om bruk av IT-konsulenter. Her er noen foreløpige resultater fra studien.


Virksomhetens redning

Studien viser at den grunnleggende drivkraften for å leie inn konsulenter, er å få tilgang til oppdatert spisskompetanse på det aktuelle området. Konsulentenes kompetanse omtales som «helt nødvendig» for virksomheten. Lederne oppgir at de er «helt avhengige» av å få leid inn konsulenter.


De forteller samtidig at det er vanskelig å få ansatt mennesker med tilsvarende kompetanse. Lederne framstiller konsulentene som virksomhetens redning. Alt skal skje raskt, nye prosjekter «ruller på» og konsulentene kan begynne med en gang og bli så lenge det er behov for dem.


Nødvendig for endring

Mange ledere mener det er nødvendig å håndplukke spesifikk kompetanse akkurat når det trengs for å oppnå teknologisk utvikling og endring i organisasjonene, Samtidig har de frihet til å avslutte engasjementet når oppdraget er løst. Med dagens raske digitaliseringstempo er dermed konsulentene blitt en slags frelse for virksomhetene.


Kombinasjonen av «raskt av og på» og nøkkelkompetanse utgjør en stor verdi kunden er villig til å betale mye for. Dette sammenfaller i stor grad med tidligere studier gjort i norske virksomheter.


Lettere å kjøpe konsulenter enn å ansette

Lederne vi har intervjuet, peker også på at interne styringssystemer og langsiktige utsikter i egen bransje gjør det lettere å få godkjent innleie av konsulenter enn å få godkjent ordinære ansettelser for å skaffe samme type kompetanse. Dermed fremstår økonomiske rammer også som en viktig motivasjon for bruken av konsulenter.


Budsjettprosesser og styringsprosesser internt i virkomhetene er rigget slik at driftskostnadene skal holdes nede, og fast ansatte går på driftsbudsjettet. Det er derfor vanskelig å få gjennomslag hos egne ledere om flere fast ansatte. Konsulenter, derimot, er en prosjektkostnad, og prosjektkostnadene oppleves som langt enklere å utvide ved behov.


Frykt for å miste styring

Flere ledere er bekymret over dette, og omtaler det som å «pynte på tallene» på en slik måte at det skader virksomheten på lengre sikt. Oppdragsgiverne er også bekymret for å miste styringen over egne strategiske beslutninger fordi de mangler intern kompetanse til å vurdere konsulentenes forslag til løsninger.


Lederne omtaler konsulentbruken nesten forbausende likt, med hensyn til motivet for å bruke dem. Men de vektlegger den overordnede opplevelsen ulikt, ved at noen er overveiende positive og andre mest bekymret for bruken.


Redd for å bli tatt over av parasitter

Mens noen ledere mener konsulentene er en helt nødvendig innsatsfaktor for å få gjort jobben, framhever andre faren for å bli tatt over av parasitter som det dominerende situasjonsbildet.


De som er mest opptatt av det siste perspektivet peker på at manglende IT- og digitaliseringskompetanse i eget hus kan koste virksomhetene dyrt. Konsulentene får da gjennomslag for løsninger som er best for konsulentselskapet, men kanskje nest best for kunden.


Risikoen for unødvendig binding til konsulenthus gjør at høy IT- og digitaliseringskompetanse trengs i store deler av organisasjonen. IT-kompetanse er viktig i enhver direktør-stilling, hevdet disse lederne, også for områder som tilsynelatende ikke har så mye med IT å gjøre.


Få nye saker på mail gjennom nyhetsbrevet. Påmelding her. Sendes ca to ganger i måneden. Enkel avmelding.


Teksten er tidligere publisert i Kunnskapsmagasinet Kristiania. For en grundigere lesning anbefales forskningsartikkelen som du finner som PDF her, den er publisert på Open Acess gjennom Cappelen Damm Akademisk i antologien "Ledelse av mennesker i det nye arbeidslivet" av Jarle Bastesen, Birthe Kåfjord Lange, Andreas N. Thon og Hans Erik Næss (red.)