• Elin Ørjasæter

Vil sosialistene forby IT-bransjen?

Rødt og SV vil forby bemanningsbransjen. Men hva er egentlig bemanning? Du som leser av dette nettstedet vet selvfølgelig at bemanning er utleie av arbeidskraft. Altså selskaper som Adecco, Manpower, et knippe selskaper i byggebransjen og en masse andre. Men de største IT-selskapene her i landet er også bemanningsselskaper, hvis vi skal ta en ny rapport på ordet.


Menon Economics har laget rapporten «Verdien av bemanningsbransjen» på bestilling fra NHO Service og Handel. Rapporten inneholder en overraskende men trolig riktig påstand, nemlig at store deler av IT-bransjen også er bemanning. Det betyr at et selskap som IT-kjempen Evry driver nøyaktig samme type virksomhet som Manpower.


For det første er det ingen teknisk forskjell på utleie av IT-konsulenter og ufaglært personell, hevder Menon Economics. For det andre må IT-selskap som leier ut deler av arbeidsstokken rubriseres som bemanningsforetak, ikke som produksjonsbedrift.


Menon Economics begrunner dette i en Høyesterettsdom om saken som sier følgende: Selv om bare noen få ansatte i selskapet er utleid er bedriften et bemanningsselskap når disse få ble ansatt for å bli leid ut. Og det blir de jo i IT-selskapene. Mange IT-selskaper leier ut et sted en stor del av arbeidsstokken, som en fast og varig del av forretningsdriften.


RV og SV vil totalforby bemanningsselskaper. Dersom Menon Economics juridiske forståelse er riktig, vil altså RV og SV forby store deler av IT-bransjen, og det er jo litt gøyalt.


Men ved å peke på at deler av IT-bransjen også er bemanningsvirksomhet åpner Menon Economics og NHO en helt ny dør, som de kanskje aldri mente å åpne: Driver IT-selskapene allerede ulovlig?


Bemanningsforetak er strengt regulert gjennom § 14-9 og §14-12 i arbeidsmiljøloven. Den første paragrafen handler om at fast ansatte skal være hovedregelen, og så listes det opp hvilke unntak som skal gi lovlig midlertidig ansettelse. §14-12 sier at innleie av folk (bemanning) bare er lov i samme utstrekning som midlertidig ansettelse er lov. Disse paragrafene må altså leses sammen. I tillegg er det lov å leie inn folk dersom det avtales med fagforeningen, og det må være en fagforening med minst 10 000 medlemmer.


Reglene i § 14-9 har vært delvis praktisert innen IT, ved at noen store kunder passer på at konsulentene ikke er inne så lenge at den såkalte «treårsregelen» eller «fireårsregelen» slår inn. Dette er regler (§14-9(7)) som sier at når en innleid har vært inne hos en kunde en viss tid, så er han å betrakte som fast ansatt. Men ingen innen IT, så vidt meg bekjent, har vært særlig gode til å overholde lovens generelle regler for når innleie er lov, nemlig dersom midlertidig ansettelse er lov eller etter avtale med fagforening.


Bemanning er ikke bare byggebransje, slik den politiske debatten kan gi inntrykk av. Og i alle bransjer, også både IT og bygg er det en glideskala med hensyn til arbeidstakernes kompetanse. De som jobber med enkle driftsoppgaver innen IT er nøkternt avlønte folk med usikker jobb. De som har etterspurt spesialkompetanse som bygningsarbeidere, f.eks innen elektro, kan leve godt i bemanningsforetak, med god lønn, intense arbeidsperioder etterfulgt av lange ferier de tilbringer i hjemlandet.


Mangfoldet innen bemanning viser at eventuelle forbud må være klokkeklart spesifikke på bransje og geografisk område. Noe annet vil i beste fall skape store floker, i verste fall bare skape forakt for loven.


For hvis vi skal ta SV og Rødt på ordet, så vil de altså forby store deler av norsk IT-bransje. Men de to partiene får jo neppe flertall på Stortinget. Det gjør derimot trolig de rødgrønne samlet sett, og hvordan vil det slå ut for bemanningsbransjen? Det kan du lese om her: Kan bemanning i byggebransjen bli forbudt?


Følg politikken rundt bemanning i dette nyhetsbrevet. Påmelding her. Sendes ca to ganger i måneden. Enkel avmelding.


Menon-rapporten, som også handler om bransjene helse, verft og reiseliv, kan lastes ned her.





Bjørnar Moxnes er leder i Rødt